Some quotes from the Nordic Harp Meeting 2010:
Chris Foster (UK/Iceland): “Over the course of a very full four days, we made a lot of new contacts, which are already proving very useful in our ongoing researches into the Íslensk fiðla in particular and also the langspil. We also met a few musicians with whom we had shared stages in Iceland in the past, but who we had not met for several years. These informal contacts and discussions were as important to us as the programmed workshops and performances. There is no established folk and traditional music network in Iceland and there are no established venues presenting folk music on a regular basis. There are very few people who are doing anything at all with this music. We know of only one other person who plays íslensk fiðla and four or five langspil players. They are scattered around the country and consequently have little contact with one another on a regular basis. There are not very many opportunities to perform our music in public and when we do it is often to audiences who are not very well versed in what we are doing. As a consequence it is easy to feel very isolated, so having the opportunity to spend time with such an interesting and interested group of fellow traditional musicians at the Nordic Harp Meeting was particularly rewarding and important for us. It felt a bit like finding an oasis in the desert.”
Kris Guleng (Norge): “Uansett er jeg veldig glad for at jeg fikk kommet meg til Gjøvik og bli kjent med dere og skape gode kontakter og lære mer. Det er så berikende, siden jeg ikke har noen her i nærheten å dele denne interessen med eller lære av.”
Kirsten Holm (Denmark/Sweden): “jag fick bekräftat att andra precis som jag sitter envist och ganska ensamt med ett uråldrigt instrument och spelar in sig på det och försöker att hitta tillbaka till ett spel långt bort i tidens dimmor, om det nu är möjligt. Undrar och funderar hur det lät. Hur spelade man då? Innan fiolen och andra instrument tog över och stränginstrumenten nästan försvann? Frågorna är många, och det är just det harpstämman bl a är till för, ett forum för frågor om dessa instrument.”
Niss Stricker Jørgensen (Denmark): “Det var et utroligt interessant træf synes jeg, og skønt at lære en masse harpefolk at kende. Det var bemærkelsesværdigt opkvikkende at se, at der rundt omkring i norden er folk der til stadighed arbejder med det traditionelle melodistof, ballader og fortællinger. Det er kun ved at puste til gløderne i bålet af af den traditionelles musik, at der kommer nyt liv i sangene og arnehistorierne fra gamle dage. Og jeg tror der skal blæses godt og grundigt, hvis den traditionelle musik skal have en chance for at overleve i den globaliserede hverdag, som vi alle lever i. Det synes jeg at træffet i Gjøvik gjorde på den mest hjertevarme måde, altså pustede liv i den traditionelle nordiske musik. Personligt var jeg også utrolig begejstret for at se spillemandslauget i Gjøvik, med de mange nybyggede og rekonstruerede harpe og folkemusikinstrumenter i alle afskygninger og for at høre om forskningen bag Kravik-lyren og dens historie et af de mange foredrag på harpetræffet.”
SNERTEN (Infoskriv nr 3 frå Norsk Langeleikforum mars 2011, s.4): “Ein viktig del av dette treffet var å setja fokus på den nordiske folkemusikktradisjonen og korleis den kan bli brukt på harpe. Sidan den eldste tradisjonsmusikken i dei nordiske landa blir spela på langeleik og kantele, vart musikkstilen i deira levande tradisjon overført til harpe, lyre, kantele og andre likande instrument. Harpetreffet hadde eit tett progam med forlesningar om mellom anna den norske harpa sin renessanse ved Tone Hulbækmo og Sverre Jensen, sibirsk harpe ved Pekka Toivonen og tidlig skandinavisk lyre ved Gjermund Kolltveit. Elisabeth Kværne og Bjørn Aksdal heldt eit musikalsk foredrag dei kalla ”Langeleiken – vår ubrutte link til fortida”. Det var og mange spelekurs: Ove Berg frå Finnskogen på kantele, amerikanske Nancy Thym om rekonstruert spelteknikk på den norskeharpa, og islendingane Bára Grimsdottir og Chris Foster om langspel og islandsk fiddla saman med song.
Elles var det noko for kvar ein smak, frå danske middelalderballader, svenske danselåtar (ikkje svensktoppar!) og improvisasjon på kantele. Og ikkje minst Turid Berge sitt kurs for nybyrjarar på langeleik og overføring av langeleiklåttar til andre instrument.
Slike samlingar har stor verdi både musikalsk og sosialt, og er med på å ”utvida horisonten” vår, og ikkje minst til å sjå enda meir verdien i dei levande tradisjonane våre .“