Aksdal, Bjørn (1982): Sekkepipe og bondeharpe. En kort kildekritisk vurdering av instrumentenes forekomst i eldre norsk folkemusikktradisjon. Studia Musicologica Norvegica 8: 109-123.

Aksdal, Bjørn & Heimdal, Sverre (2017): Europas yngste bevarte lyre. Folkemusikk 1/2017:68-72.

Bing, Morten (1987): Den norske harpa. By og Bygd (Norsk Folkemuseums årbok) 31: pp.205-220.

Guðmundsdóttir, Aðalheiður (2012): Gunnarr and the snake pit in Medieval art and legend. Speculum 87(4): 1015-1049.

Gustavson, Helmer (2008): Harpans magi. Om ett musikaliskt runfynd från Sigtuna omkring år 1100. Situne Dei, Årsskrift för Sigtunaforskning: 35-46.

Haas, Ain (2001): Intercultural contact and the evolution of the Baltic psaltery. Journal of Baltic Studies 32(3):209-250.

Hillberg, Julia (2015): Early lyres in context. A comparative contextual study on early lyres and the identity of their owner/user. Master thesis in archaeology, Lund University.

Kolltveit, Gjermund (2000): The Early Lyre in Scandinavia. Tiltai/Bridges 3: 19–25.

Lonnert, Lia (2006): Harpan i ormgropen – om källor till vikingatidens stränginstrument. Master thesis in musicology, Växjö University

Page, Christopher (1981): Anglo-Saxon hearpan: Their terminology, technique, tuning and repertory of verse 850-1066. PhD thesis, University of York.

Panum, Hortense (1905): Harfe und Lyra im alten Nordeuropa. Sammelbände der Internationalen Musikgesellschaft 7 (1): 1-40.

Panum, Hortense (1918): Langelegen som dansk folkeinstrument. Lehmann & Stages forlag.

Panum, Hortense (1928): The Stringed Instruments of the Middle Ages, their Evolution and Development.